Møt Suhail Mushtaq – forfatteren av boka "Når teknologien endrer spillereglene"
Jeg ønsker at leserne sitter igjen med konkrete og praktiske verktøy som styrker virksomhetens robusthet, slik at de står bedre rustet til å møte det som venter rundt neste sving. Samtidig håper jeg boken inspirerer til refleksjon og til å finne egne løsninger på de sikkerhetsutfordringene de møter i en svært urolig geopolitiske verden.
Hva inspirerte deg til å skrive boken?
Gjennom mange år har jeg hatt tett dialog med styrer, toppledelse og mellomledere om sikkerhet og digitalisering. Da det teknologiske skiftet skjøt fart, opplevde jeg at mange ledere forsto at sikkerhet, beredskap og robusthet var viktig, men de visste ikke hvordan de skulle gå frem i praksis.
Kommunesektoren er et godt eksempel. Mange ser utfordringene og erkjenner at de må gjøre noe, men de mangler konkrete verktøy og metoder for å håndtere situasjonen. Som leder ble jeg ofte kontaktet når det oppsto problemer eller når noen trengte råd.
Målet er å gi ledere praktiske verktøy som gjør virksomheten mer robust, uavhengig av hvilke utfordringer som kommer.
Etter hvert var det flere som oppfordret meg til å samle erfaringene mine i en bok. Tanken var å lage en praktisk veiledning og verktøykasse for ledere, med konkrete råd om hva de bør gjøre for å bygge robuste og motstandsdyktige organisasjoner.
Fortell litt om deg selv og din erfaring
Jeg begynte å jobbe i offentlig sektor i 1997. Før det arbeidet jeg med virksomhetssystemer og hjalp både nasjonale og internasjonale virksomheter med digital utvikling, lenge før begrepet digitalisering ble en del av dagligtalen.
Tidlig erfarte jeg at de største gevinstene ikke kom av teknologien alene, men av organisasjonsendringene som fulgte med. Å lykkes handler først og fremst om mennesker, ledelse og arbeidsprosesser.
Jeg jobbet som konsulent i 13 år før jeg begynte i Økokrim som spesialetterforsker inne datakriminalitet og bistå blant annet til å bygge opp Norges første datakrimteam som nå er Norges cyber crime center.
Et av de viktigste spørsmålene en leder i dag bør stille seg er: Hvordan forvalter du en virksomhet når dens digitale eksistens kan forsvinne på fem minutter?
Hvem har nytte av boken?
Boken er relevant for alle som arbeider med sikkerhet, digitalisering eller virksomhetsstyring. Den er særlig nyttig for ledere, styremedlemmer, digitaliseringsansvarlige og sikkerhetsansvarlige.
I dag står spørsmål om geopolitikk, teknologi og sikkerhet høyt på agendaen i mange ledergrupper. Samtidig opplever mange at rådene de får er generelle og vanskelige å omsette til handling i egen organisasjon.
Denne boken er skrevet som en praktisk håndbok. Leseren skal kunne ta den med seg tilbake til arbeidsplassen, slå opp i den og stille seg konkrete spørsmål: Har vi dette på plass? Gjør vi dette i dag?
Boken tar utgangspunkt i lederperspektivet, ikke det tekniske kodeperspektivet. Det sentrale spørsmålet er hvordan man styrer og forvalter en virksomhet når dens eksistens kan være truet på svært kort tid.

"Kommunene må finne ut hvilke tjenester de skal levere uansett hva som skjer, og bygge robusthet rundt disse oppgavene."
Suhail Mustaq, forfatter av boken "Når teknologien endrer spillereglene."
Gjennom årene har jeg snakket med mange ledere som har opplevd alvorlige digitale angrep. Felles for dem er at virksomheten sluttet å fungere nærmest umiddelbart. Derfor mener jeg at et av de viktigste spørsmålene en leder kan stille seg er: Hvordan forvalter du en virksomhet når dens eksistens kan forsvinne på fem minutter?
Hva inspirerer deg innen fagfeltet?
Det er særlig tre temaer som opptar meg.
For det første er jeg opptatt av hvordan teknologi påvirker oss som samfunn og mennesker. Teknologi har alltid endret samfunnet, enten det har vært dampbåter, telefoner eller gravemaskiner. Forskjellen i dag er at teknologien ikke lenger bare er et hjelpemiddel. Den har blitt en forutsetning for å delta i samfunnet.
Hvis du mister tilgang til nettbank, BankID og digitale tjenester, blir det raskt vanskelig å utføre helt grunnleggende oppgaver i hverdagen. Du får utfordringer med å kjøpe mat, betale regninger, kommunisere eller få tilgang til viktige tjenester. Vi har i stor grad flyttet inn i et digitalt samfunn, og det er viktig å forstå konsekvensene av det.
Teknologi er ikke lenger bare et hjelpemiddel. Den har blitt en forutsetning for å delta i samfunnet.
For det andre er jeg opptatt av teknologi som maktmiddel. I Norge omtaler vi ofte teknologi som et verktøy, men i realiteten er den også et styringsverktøy. Selv om vi kjøper teknologien, er det ofte leverandører i andre jurisdiksjoner som kontrollerer plattformene og innholdet.
Vi ser internasjonale eksempler på hvordan tilgang til digitale tjenester kan begrenses eller fjernes som følge av politiske beslutninger. Det reiser viktige spørsmål om hvem som egentlig har kontroll over teknologien vi er avhengige av, og hvordan den kan brukes som maktmiddel.
For det tredje er jeg opptatt av hvordan vi skal møte samfunnsutfordringene vi står overfor. Hvordan skal vi håndtere eldrebølgen ved hjelp av teknologi vi ikke nødvendigvis eier selv? Hvordan skal vi forholde oss til sosiale medier og algoritmer som påvirker hvilke historier og perspektiver vi eksponeres for?
Sosiale medier er i stor grad bygget for å maksimere oppmerksomhet. Innhold som skaper sterke reaksjoner får ofte størst spredning. Som for eksempel frykt. Dette kan bidra til polarisering og ekkokamre, særlig blant unge mennesker.
Jeg mener derfor at vi må diskutere hvordan teknologien påvirker samfunnsutviklingen, demokratiet og kommende generasjoner. Dette er spørsmål som vil få stor betydning i årene som kommer.
Hva bør de som jobber i kommunene tenke på rundt dette?
Mange tenker fortsatt på sikkerhet som et relativt smalt fagområde, og diskusjonen beveger seg ofte raskt over på personvern.
Et bedre utgangspunkt er å spørre: Hvilke oppgaver må kommunen levere uansett hva som skjer?
Hvis alle digitale systemer skulle forsvinne i morgen, hvilke tjenester må fortsatt fungere? Hvilke samfunnskritiske oppgaver må løses?
Kommunene må spørre seg hvilke tjenester de skal levere uansett hva som skjer, og bygge robusthet rundt disse oppgavene.
Når kommunen har identifisert de fem til ti viktigste tjenestene, bør arbeidet med robusthet og beredskap bygges rundt disse. Først da får man et godt grunnlag for å vurdere både sikkerhet, teknologi og organisering.
Hva vil du leserne skal sitte igjen med?
Jeg håper leserne sitter igjen med et konkret og praktisk verktøy som gjør virksomheten mer robust, uavhengig av hvilke utfordringer som måtte komme.
Målet er ikke å gi alle svarene, men å hjelpe ledere og organisasjoner til å stille de riktige spørsmålene, reflektere over egen situasjon og finne løsninger som passer deres virksomhet.
Hvis boken bidrar til at flere organisasjoner står bedre rustet til å håndtere fremtidens utfordringer, har den oppnådd sin hensikt.